Opprinnelsen til temperaturskalaen Celsius
I 1742 foreslo den franske fysiker Pierre-Simon Laplace å introdusere en ny temperaturskala basert på nøytral vanns smeltepunkt. Derimot var det andre som egentlig utviklet denne skalaen. Den svenske astronomen Anders Celsius, som var i live da idéen om en ny skala ble presentert, foreslo å bruke to punkter for å definere temperaturskalaen: frysepunktet og kokepunktet av vann.
Celsius fortsatte å arbeide med denne ideen Celsius og etter noen år presenterer han sitt eget verk: « Skiss til en beskrivning över de metoder, som man för nu dag i västafrika funnit mest ägnanswärd att nyttja vid observatione af atmosfären » (1742). I denne skriften forklarer Celsius hvordan temperaturskalaen skal brukes og han introduserer to nye enheter: grader (°) og celcius.
I 1750, året etter at Anders Celsius døde, ble temperaturen definert på følgende måte:
- 0 °C er vannets frysepunkt
- 100 °C er kokepunktet for vann
Dette var et revolusjonerende opplegg til temperaturskalaen siden tidligere hadde man brukt andre metoder, som å bruke de ulike faser i jordsmonnet. Celsius skala ble etterhvert standardisert og ble det internasjonale referansepunktet for temperaturen.
Bruken av Celsius-skalaen
Temperaturskalaen Celsius har flere viktige egenskaper som gjør den mer praktisk å bruke enn andre temperaturskalaer. Dette er blant annet at:
- Den har et godt utgangspunkt i det norske fjellmiljø (frysepunk og kokepunkt for vann)
- Den har en følsomhet til endringer på nær 0,1 °C ved standard trykk
- Den er lett å bruke både innendørs og utsiden av bygninger
Andre temperaturskalaer, som Fahrenheit eller Réaumur, har ulike egenskaper enn Celsius-skalaen. Derimot har disse skalaene også sine fordeler.
Types og variasjoner av temperaturen
Temperaturen kan bli målt på flere forskjellige måter:
- Lufttemperaturen (LT) – dvs. temperaturen i luften
- Vannstemperaturen (WT) – dvs. temperaturen for vannet
I moderne tid har vi også noen variasjoner av Celsius-skalaen, som Fahrenheit og Réaumur.
Anvendelse av temperaturskalaen
Temperaturer brukes på mange måter:
- Av meteorologer til å beskrive været i et område
- I industrien for å måle vannstemperaturen eller andre varmeformer, som elektrisitet eller olje
- Hos helsepersonell når de vil overvåke pasientens kroppstemperatur
Advantages og begrensninger
Temperaturskalaen Celsius har flere fordel:
- Den er enkel å bruke
- Det finnes mange standarder i moderne tid, blant annet ISO-standarden 80000-1 (2009)
- Den har gode egenskaper på nær standard trykk
Derimot har denne skalaen noen begrensninger også:
- Temperaturmåling måtte gjennomgå en innføring for å bruke den på riktig måte
- Temperaturen kan ikke mangesidig ved standard temperatur (20 °C)
- Ved høy eller lav trykk er skalaen mer eller mindre verknemlig
Kontroverser og debatter
Dette har vært mange kontroverser omkring hvordan temperaturen skal måles. Det beste eksempelet på dette, i norsk samtidighet, er diskusjonen mellom den norske forskeren Johan Meldal og Anders Celsius selv.
Johan Meldal mente at den nye skalaen (Celsius) var mer vanskelig å bruke enn andre temperaturskalaer. Han argumenterte videre for at man skulle kunne måle temperaturen med større presisjon ved enkelte punkter.
Anders Celsius selv hadde noen motsiderende idéer også, som hvordan skalaen skulle fungere på forskjellige områder.
Sammenligning av skalaene
Ved sammenlignet temperaturskalaene har vi noen forskjeller:
- Celsius – grader (°C)
- Fahrenheit – grader Farenheit
- Réaumur – gradreumur
I dag er det flere andre skalaer brukt også. Dette gjelder blant annet Kelvin-skalaen, som er en eldre skala for å måle temperatur, men den ble ikke standardisert i moderne tid.
Hva nå?
Celsius skal være et godt utgangspunkt når man ønsker å bestemme temperaturen på en objektiv måte. Temperaturen måles ved hjelp av forskjellige målemetoder for å oppdage og studere de ulike temperaturer.
Men det finnes også noen variasjoner til denne metoden, som hvordan den blir brukt i moderne tid eller hvordan temperaturen kan bli fastslått.
Commentaires récents